Keramisk fiber er et tradisjonelt varmeisolasjonsmateriale som er mye brukt i industrier som metallurgi, maskineri, elektronikk, keramikk, glass, kjemisk industri, bilindustri, bygg og anlegg, lettindustri, militær skipsbygging og luftfart. Avhengig av struktur og sammensetning kan keramisk fiber deles inn i hovedtyper: glassfiber (amorfe fibre) og polykrystallinske fibre (krystallinske fibre).
1. Produksjonsmetoden for glassfiber.
Produksjonsmetoden for glasskeramiske fibre innebærer smelting av råmaterialene i en elektrisk motstandsovn. Det høytemperatursmeltede materialet strømmer ut gjennom et utløp til en høyhastighetsroterende trommel i en flervalsesentrifuge. Sentrifugalkraften til den roterende trommelen gjør det høytemperatursmeltede materialet til fiberformet materiale. Det høytemperatursmeltede materialet kan også lages til fiberformet materiale ved å blåses med høyhastighetsluftstrøm.
2 Produksjonsmetode for polykrystallinsk fiber
Det finnes to produksjonsmetoder for polykrystallinskkeramiske fibre: kolloidmetode og forløpermetode.
Kolloidal metode: Lag løselige aluminiumsalter, silisiumsalter osv. til en kolloidal løsning med en viss viskositet, og løsningsstrømmen formes til fibre ved å blåses med trykkluft eller spinnes med sentrifugalskive, og deretter omdannes til aluminium-silisiumoksidkrystallfibre gjennom høytemperaturvarmebehandling.
Forløpermetode: Lag løselig aluminiumsalt og silisiumsalt til en kolloidal løsning med en viss viskositet, absorber den kolloidale løsningen jevnt med en forløper (ekspandert organisk fiber), og utfør deretter varmebehandling for å transformere til aluminium-silisiumoksidkrystallfiber.
Publisert: 07.08.2023
